Intervju med OAT 2019s grafiske designer: Gjenbruks-design

Studio Christopher Victor, designpraksisen til den London-baserte designeren Rosa Nussbaum, er valgt som grafisk designer for OAT 2019. I dette intervjuet forteller hun om konseptet for designet og sin tilnærming til årets festivaltema.

Hvorfor ville du utforme det grafiske designet for OAT 2019?
Oppdraget fra OAT ga meg muligheten til å undersøke hvordan merkevarebygging brukes som en driver for økonomisk vekst. Merkevarebygging av byer er ett eksempel på dette i arkitekturens verden. Samtidig er det en utfordring at den grafiske profilen for festivalen OAT 2019 skal fungere sammen med de grafiske identitetene til både organisasjonen OAT og alle OATs medlemmer og samarbeidspartnere. Disse begrensningene synes jeg var en interessant utfordring.

Hva tenkte du om arkitekturfestivaler før du fikk dette oppdraget?
Som bokdesigner har jeg samarbeidet tett med arkitekter gjennom flere år, men det er noe helt annet å designe identiteten til en arkitekturfestival. Festivaler skjer i øyeblikket. De tar utgangspunkt i noen bestemte spørsmål og kan nå ut til et bredt publikum på en måte som en bok sjelden kan. For meg er det en fin mulighet til å arbeide med arkitektur i en annen sammenheng enn jeg er vant til.

Årets festivaltema er arkitektur og nedvekst (degrowth). Festivalen skal undersøke alternativer for morgendagens samfunnsutvikling, basert på andre grunnlag enn økonomisk vekst. Hvordan relaterer designkonseptet seg til temaet?
Min tilnærming er at nedvekst handler om transformasjon og gjenbruk fremfor bruk og kast. Med dette som utgangspunkt ville jeg undersøke om det var mulig å gjenbruke eksisterende metoder for arkitektonisk merkevarebygging, i stedet for å skape noe helt nytt. Som eksempel, se for deg hvordan «ikoniske» skyskrapere er formgitt slik at silhuettene kan reduseres til enkle grafiske former. Når det er mulig å skille en bygning fra dens omgivelser på denne måten, kan den fungere som en logo. Formålet med slike logobygg er å skape et bilde av disse byene som sentre for økonomisk vekst. Jeg ville undersøke de visuelle strategiene bak slike prosesser og bruke dem på en annen måte.

Hvorfor har du valgt å jobbe med 3D-modellering?
Jeg er opptatt av trenden med å skape fotorealistiske 3D-gjengivelser av bygninger, som man ofte ser på gjerder rundt byggeplasser. Disse bildene viser en steril, kommersiell og urealistisk fremstilling av våre bygde omgivelser. I London, der jeg bor, er slike bilder nærmest faste innslag i gatebildet. Når man bor og jobber midt oppi dem, blir det stadig vanskeligere å forestille seg hvordan en alternativ fremtid for våre bygde omgivelser kan se ut. Jeg har utforsket hvordan jeg kan bruke et 3D-modelleringsprogram til å visualisere en annen type arkitektur, én som er i tråd med prinsippene for nedvekst. Jeg har for eksempel utelukkende brukt åpne kildekoder, så resultatet er avhengig av hva jeg finner. Designprofilen kan kanskje best beskrives som en invitasjon til å se med nye øyne på hvordan vi bruker de designverktøyene vi har, mer enn et konkret forslag til hvordan arkitekturen i et mulig fremtidig nedvekst-samfunn kan se ut.

Et bibliotek står sentralt i designkonseptet ditt. Hva slags bibliotek er dette?
Med hjelp fra designeren Agnete Morell har jeg skapt et bibliotek av 3D-bilder, og dette danner underlaget for markedsføringsmaterialet for triennalen. Bildene er fylt med gjenstander forbundet med typiske aktiviteter i en nedvekst-økonomi, som musikk og annen kunst, og ting man kan finne på en byggeplass, som verktøy og byggematerialer. Gjenstandene blir gjengitt i pregløse luksusmaterialer som glass og aluminium og ligner en estetikk som er populær blant utbyggere. Ved å legge flere gjenstander oppå hverandre, oppstår en forvirring som gjør det vanskelig å si helt sikkert hva det er man ser på, selv om enkelte elementer er gjenkjennelige. Gjennom å endre sammenhengen som gjenstandene inngår i, forstyrres «logo-funksjonen» som i utgangspunktet har gjort at de så effektivt har fungert som merkevarer.

Steiner og varder spiller også en viktig rolle i 3D-bildene dine – hvor kom denne inspirasjonen fra?
Phineas Harper, en av kuratorene for OAT 2019, brukte på et tidspunkt en varde som eksempel på hva en mulig nedvekst-arkitektur kan være: «Selv om det verken er penger eller oppdragsgivere involvert, vokser disse små, livreddende, arkitektoniske strukturene frem.» Siden forhistorisk tid har mennesker over hele verden brukt varder, både til å markere stier og i seremonier. I Norge er varder vanlige, og det fikk meg til å tenke på 3D-bildene som digitale varder som skal vise OATs publikum vei mellom festivalarenaene. I tillegg håper jeg å tilføre gatebildet noen grafiske elementer som påvirker byen rundt dem og kan få innbyggerne til å reflektere over hva vi definerer som arkitektur og hvilke muligheter vi har til å være med og forme den.

Tilbake