– Triennalen skal gi oss handlekraft til å gjøre ting annerledes og bedre i morgen

Triennale Jankhur Portraits 6230 Liten

Foto: OAT / Jan Khur

Christian Pagh er ansatt som ny direktør i Oslo arkitekturtriennale. Han vil bringe triennalen tettere på byutviklingsprosessene i Oslo, og gjøre den mer konkret eksperimenterende i sin egen by.

Gratulerer som ny direktør i Oslo arkitekturtriennale, Christian Pagh! Du kommer fra stillingen som partner og kulturdirektør i det strategisk designbyrået Urgent.Agency, og har jobbet med både arkitekter, offentlige planmyndigheter, museer, eiendomsutviklere og mange andre som bygger våre omgivelser. Hva er det viktigste du tilfører OAT?
– Først må jeg si at jeg er veldig glad for å ha fått denne muligheten. Oslo arkitekturtriennale er en viktig plattform for arkitektur og byutvikling. Jeg flyttet til Oslo fra København for tre år siden nå, så jeg ser fortsatt byen utenfra, samtidig som jeg er i ferd med å få grep om dens steder og nabolag, kvaliteter og utfordringer. På samme måte befinner jeg meg i et grenseland faglig sett. Jeg har jobbet mye med by- og stedsutvikling sammen med arkitekter, i tillegg til også å ha jobbet i akademia, med kommuner, og i det private. Jeg tror at de mange ulike erfaringene og perspektivene kan bli en styrke.

Hva er det første du vil gjøre i den nye jobben når du tiltrer på nyåret?
– Jeg har lovet OATs styre å ha 100 samtaler i løpet av våren, og jeg gleder meg veldig til å snakke med mennesker som har et engasjement for arkitekturens utvikling - i Oslo, i Norge og verden. Gjennom samtalene skal jeg bli klokere på hva triennalen kan bli fremover, og bli kjent med hva som betyr noe både for fagfeltet og folk flest. Jeg ønsker at triennalen skal fortsette å være en del av den internasjonale samtalen om arkitektur, og samtidig komme tettere på utviklingen i Norge. Det skjer mye, på godt og vondt, og det bør triennalen i mine øyne forholde seg konkret, konstruktivt - og ikke minst kreativt - til.

Du flyttet til Oslo fra København i 2018, og har i et innlegg i Klassekampen uttalt deg kritisk om boligutviklingen i Oslo, hvor du blant annet hevder at Oslo mangler byromsvisjoner og byromskvalitet. Hva mener du er de viktigste temaene i arkitektur og byutvikling nå og i tiden fremover?
– Å bidra til den grønne omstillingen er vår største utfordring. Med dette følger også hvordan vi håndterer de sosiale, tekniske og økonomiske aspektene av arkitektonisk produksjon og byutvikling. Det er temaer som triennalen har vært god til å ta opp, og det må vi bygge videre på. Samtidig har bærekraft også veldig mye å gjøre med arkitektonisk kvalitet og design som inspirerer gjennom skjønnhet, materialitet, menneskelighet. Kvalitet er et diffust begrep, og allikevel ikke, for alle vet det når det er der - og når det ikke er. Jeg mener det trengs mer fokus på kvalitet og fellesskap i en god del av de nyeste bydelene i Oslo. Det er nødvendig å snakke om hvordan vi sikrer at det nye Oslo som bygges nå får karakter, som eldre bydeler i Oslo har i rikt monn - på sine egne premisser.

OAT er både en nettverksplattform og en formidlingsplattform. Hva mener du er god arkitekturformidling?
– Formidling handler jo om læring, om å forstå sammenhenger. Jeg er opptatt av forholdet mellom det generelle – som god byplanlegging, og det konkrete – som en bygning eller et sted. Jeg tror veldig på eksempler, på å se nærmere på spesifikke bygg eller nabolag - og samtidig undersøke de politiske, økonomiske og kulturelle føringene som på mange måter definerer hva og hvordan vi bygger. Det må vi ta tak i hvis vi skal skape bedre muligheter for god arkitektur. Hva kan vi for eksempel lære av å se på et sted som Løren? Hva sier det om vår kultur og prioriteringer? Og hvordan kan vi forestilles oss det annerledes?

OAT har som mål å bidra til økt bevissthet og kunnskap om arkitektur hos et bredt publikum. Hvordan mener du vi best involverer et allment publikum i samtalen om arkitektur?
– Jeg mener vi skal ta tak i det som er tett på oss - nabolagene og stedene vi bor og beveger oss i, som vi elsker og hater. Engasjement har mye å gjøre med sanselighet, noe man kan kjenne på. Noe av det som er så fascinerende med arkitektur, er det fysiske og konkrete - og det skal vi aktivt bruke i møtet med publikum. Og så er det et spørsmål om format. Jeg er veldig glad i et sitat av Mark Twain, som i et brev til en venn skrev: “Jeg er veldig lei meg for at jeg har skrevet et så langt brev, jeg hadde ikke tid til å skrive et kort”. Det er krevende å være kortfattet og presis!

OAT er som nevnt også en fagplattform, en forening som samler en rekke av landets arkitektur- og byutviklingsinstitusjoner. Hva er verdien av en slik fagplattform?
– Kulturteoretikeren Charles Landry sier at å bygge en levende, spennende by må skje gjennom samhandling. Mange forskjellige perspektiver og fagligheter må settes i spill. For å styrke evnen til både faglig og tverrfaglig utvikling er det viktig å ha plattformer som samler på tvers av miljøer og fag. Kan vi løfte frem ny viten og nye løsninger ved å knytte sammen for eksempel praktisk byutvikling og forskning, eller kulturforståelse og økonomisk kompetanse? Skal vi skape bedre og mer bærekraftige steder - og det må være en ambisjon - må vi bli enda bedre på å lære av hverandre på tvers av disipliner og sektorer.

Antallet arkitekturfestivaler i verden har økt. I tillegg til Oslo, finnes det blant annet festivaler i Venezia, Chicago, London, København, Lisboa, Istanbul, Tallinn, Tbilisi, Seoul og Shenzhen. Festivalblomstringen har ført til en diskusjon om hvilken rolle arkitekturfestivalen spiller. Hvorfor trenger vi Oslo arkitekturtriennale?
– Selv om det finnes gode fester andre steder, så betyr ikke det at man ikke selv skal holde fest. Men spørsmålet er kanskje heller: Hvorfor trenger Oslo en triennale? Arkitekturfestivalene er spesielle møtesteder der vi sammen kan løfte blikket og tenke oss ut av det vi står i i hverdagen. Det er en styrke. Samtidig er biennalene og triennalene i forandring. Det er en interessant tendens til at festivalene i økende grad griper inn i sin egen kontekst. Hvordan kan Oslo arkitekturtriennale ta mer ansvar, være mer lokalt forankret og mer konkret eksperimenterende i sin egen by? Det synes jeg er interessante spørsmål å diskutere når vi ser fremover.

Oslo er både arena og case for OAT. Hvilken rolle tenker du at en arkitekturfestival bør ha i relasjon til sin vertskapsby?
– Jeg synes det er spennende å tenke seg triennalen som et slags laboratorium for de spørsmålene som Oslo er opptatt av. Kan vi ta tak i konkrete utfordringer i Oslo, eller Norge, og se dem i en større kontekst og i lys av kunnskap som vanligvis ikke aktiveres? Nettopp nå i korona forstår vi enda tydeligere hvor stedbundne vi faktisk er. Triennalen skal være forpliktet lokalt, samtidig som vi skal la oss inspirere av gode eksempler og dyktige folk fra hele verden.

Du har ennå ikke begynt i jobben - kan du allikevel si noe mer om hva vi kan vente oss av den neste triennalen i 2022?
– I Norden har vi historisk sett vært gode til å tenke på fellesskapets beste, både generelt og i utviklingen av byer og steder. Som en nordisk triennale mener jeg vi bør bygge videre på dette utgangspunktet, og utforske hva den neste versjonen av denne evnen til å tenke fellesskap kan være. Vi må utforske hva vi faktisk kan gjøre, hvordan vi kan handle annerledes - ikke minst med tanke på den enorme oppgaven vi står overfor for å få til den grønne omstillingen. Vi må ikke bli passivisert av klimaskam og avmaktsfølelse. En ambisjon for meg vil være at triennalen skal bevisstgjøre oss om at vi har makt og evne til å handle - som enkeltpersoner og som kollektiv. Triennalen skal gi oss handlekraft til å gjøre ting annerledes og bedre i morgen.

Christian Pagh tiltrer i stillingen som ny direktør for Oslo arkitekturtriennale 1. januar 2021.

Common Clearings

Christian Pagh har ledet en rekke prosjekter i Urgent.Agency, blant annet takinstallasjonen Common Clearings på Center of Contemporary Art i Linz, Østerrike.

Tilbake