– Triennalen må stille krav til byråkrati og politikere, men også presentere løsninger og visjoner

Urbanismeforsker Erling Dokk Holm er valgt som ny styreleder i Oslo arkitekturtriennale fra 1. juni. Hva tenker ham om det?

Erlingbrede 16 9

Gratulerer som ny styreleder i Oslo arkitekturtriennale, Erling Dokk Holm! Du har bakgrunn som statsviter, journalist og forsker på byutvikling, design, arkitektur og moderne forbruksmønstre - hva er det viktigste du tar med deg inn i styrelederledervervet for OAT?

– Jeg tenker at det er viktig at vi skaper en triennale som er bredt rettet, men som også er faglig sterk. Det trenger ikke være en motsetning mellom å nå ut til mange og det å ha et høyt nivå. Det viktigste for min del er at triennalen klarer å sette interessante og viktige spørsmål på dagsorden, og at vi når forholdsvis bredt ut. Dessuten at triennalen lyder sitt navn, altså med et fokus der Oslo er til stede, det betyr ikke at den ikke skal ha et internasjonalt perspektiv.

OAT er en av få organisasjoner og institusjoner som jobber med arkitekturformidling i Norge. Hva mener du er god arkitekturformidling? Hva er den beste opplevelsen du selv har hatt av arkitekturformidling?

– Språket som brukes er avgjørende. Det er viktig å klare å bruke et språk som ikke-arkitekter kan forstå. God arkitekturformidling handler om å beherske denne utfordringen, men også om å få frem den samfunnsmessige relevansen av arkitekturen. At den ikke er noe som lever sitt eget liv, men heller er en disiplin som vever sammen andre samfunnsfelt. Ideen om at arkitektur betyr noe, at de skapte omgivelsene har mening, er helt grunnleggende for arkitekturen. Hvis man gir opp det perspektivet så blir poenget med formidling helt borte.

Noen av de bedre opplevelsene jeg har hatt av arkitekturformidling har vært gjennom besøk i interessante bygninger, guidet av flinke fagfolk. Det er det eldste trikset i boka, men det fungerer best av nesten alt. Da er man tett på objektet og kan oppleve det rent fysisk. Ikke minst setter jeg pris på å besøke prosjekter som ikke er så vakre og vellykkede, hva kan vi lære av dem?

Vi påvirkes alle av våre bygde omgivelser, og OAT har som mål å bidra til økt bevissthet og kunnskap om arkitektur hos et bredt publikum. Hvordan mener du man best involverer et allment publikum i samtalen om arkitektur?

– Kanskje bør vi inngå en allianse med det allmenne publikums interesse og åpne opp for demokratiske debatter der vi ikke sitter med fasiten om hva som er god arkitektur. Jeg tror generelt mer på dannelse gjennom deltagelse enn dannelse gjennom formelle krav.

OAT er også en fagplattform, en medlemsorganisasjon med 14 medlemmer blant landets fremste fagmiljøer innen arkitektur og byutvikling, hva er verdien av en slik fagplattform?

– Den verdien er svært stor, og den vil bli stadig større i fremtiden hvis vi klarer å bygge enda bredere allianser, ikke minst bør vi være flinke til å få med oss mer av utviklerne inn i de faglige plattformene.

Antallet arkitekturfestivaler i verden har økt. I tillegg til Oslo, finnes det blant annet festivaler i Venezia, Chicago, London, København, Lisboa, Istanbul, Tallin, Tbilisi, Seoul og Shenzhen. Festivalblomstringen har ført til en diskusjon om hvilken rolle arkitekturfestivalen spiller. Hvorfor trenger vi Oslo arkitekturtriennale?

– Vi trenger bare triennalen hvis den klarer å være relevant og nødvendig. Derfor er det helt avgjørende at den hver gang den arrangeres treffer en nerve, eller flere. Den må ha et samfunnsmessige mål. Den må vise at arkitekturen og byplanleggingens oppgaver ikke bare er å bygge det som det er mest økonomisk etterspørsel etter, men som det også er samfunnsmessig behov for.

Oslo er både arena og case for OAT – hvilken rolle tenker du at en arkitekturfestival bør ha i relasjon til sin vertskapsby?

–En triennale bør være både glad i sin egen by, og utålmodig. Det er viktig at den stiller krav til byråkrati og politikere, men også at den presenterer løsninger og visjoner. Slik blir den en tenketank for byen.

Du har selv markert deg som aktiv i samfunnsdebatten, blant annet som spaltist i Aftenposten. Når det gjelder arkitektur og byutvikling, hva mener du vi må snakke mer om i den offentlige debatten? Er det noen stemmer du savner?

– Ja, jeg savner alltid de som ikke høres, men som får bære konsekvensene av byutviklingen og arkitekturen. Jeg lurer ofte på hvordan mennesker som bor veldig trangt har det, det offentlige ordskifter handler mye om at vi må bo på lite plass på grunn av bærekraftspørsmålet. Men hvor sosialt bærekraftig er det å bo trangt? Den sosial bærekraften bør vi prate mer om, vi bør høre på dem som ikke tilhører den mest ressurssterke middelklassen.

Som en av de tre første som bidro til OATs nye podcast Arkitekturpoddens første serie «Samtaler om byen i koronaens tid», snakket du både om trangboddhet, menneskets nedbrytende forhold til naturen, teknologi og globalisering. Hva tror du blir den viktigste konsekvensen av koronakrisen for arkitekturfeltet?

– Hvis dette varer lenge, så tror jeg vi får enorme problemer med alle de måtene vi har organisert oss på. Vi lever for atomistisk i forstedene, det gir seg sosiale dramatiske utslag, så lever vi for tett i indre by, og når smitten stopper sosiale relasjoner får vi trøbbel.

Men naturens rolle er om mulig blitt enda mer prekær, hvordan kan vi håndtere den bedre? Jeg tror en stram og bevisst arealpolitikk er eneste måte å løse trøbbelet på fremover, men det må balanseres med en like sterk sosialt innrettet politikk. Vi bør rett og slett ikke akseptere at folk bor dårlig bare fordi de har lav eller ingen inntekt. Ikke minst må vi bygge en by som kan være velfungerende økonomisk. Vi må koble disse tre; økologien, det sosiale og økonomien.

OAT fyller 20 år i 2020, hva tror du vil være det viktigste å ta med seg fra historien inn i fremtidens utvikling av OAT?

– Det må være den store evnen til å hele tiden kunne sette store spørsmål på dagsorden og i en lokal kontekst. Oslo er et lite sted i verden. Det gjelder nesten alle andre steder også. Det lokale og det globale er intimt knyttet sammen – OAT har hele tiden forholdt seg til det faktumet. Det må vi fortsette med.

Erling Dokk Holm overtar vervet som styreleder i OAT etter Nina Berre, professor og Instituttleder for form, teori og historie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), som har vært styreleder for OAT siden 2016. Dokk Holm tiltrer 1. juni.

______________________

Erling Dokk Holm er førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Dokk Holm er statsviter fra Universitetet i Oslo, og har en doktorgrad i urbanisme fra Arkitekthøyskolen i Oslo. Han forsker på byutvikling, design, arkitektur og moderne forbruksmønster.

Dokk Holm har skrevet flere bidrag til antologier og tidsskrifter, og også noen få bøker. Han er aktiv i samfunnsdebatten, som kommentator på byutvikling og arkitektur i Aftenposten.

Tilbake