Kuratorintervju:

Vi må snakke om nabolagene våre

– Det er som om vi i vår tid sliter med å bygge og legge til rette for fellesskap på nabolagsnivå. Det må vi gjøre noe med, sier Christian Pagh, direktør og kurator for Oslo arkitekturtriennale.

Hvorfor er nabolag et viktig tema akkurat nå?
– Ordet nabolag beskriver et sosialt og fysisk fellesskap som er veldig viktig – noe vi har fått kjenne ekstra mye på under koronapandemien. Det er blitt veldig tydelig at det er stor forskjell på gode og dårlige nabolag. Det er en pågående debatt om kvalitet og tilgang på boliger, både i Oslo og internasjonalt. Samtidig er det en voksende interesse for å få å skape nærmiljøer som er hyggeligere og mer menneskelige, hvor du kan gjøre mer enn å bare bo og pendle inn til byen. Det er en slags forhåpning i begrepet nabolag. I nabolaget kan vi oppleve fellesskap og dele hverdagslivet med andre. Det ligger i ordet at du må tenke på naboen. Denne relasjonen peker på noe som vi ikke får ordentlig til i samtidens byutvikling – å for alvor sørge for sosial bærekraft. Vi sliter med å bygge og legge til rette for fellesskap på nabolagsnivå. Det mener vi det er viktig å sette fokus på og jobbe med.

Bidrar bedre nabolagskvalitet til mer bærekraftig byutvikling?
– Hvis vi skaper bedre hverdagssteder, som vi bruker mer og hvor vi deler mer, er det bra for miljøet. Vi har utrolig mye plass som ikke blir brukt. Vi kan bo litt tettere og dele mer med naboene, og sånn kan vi redusere antallet bygninger og forlenge brukstiden. Det er rett og slett en enorm mulighet for mer bærekraft på nabolagsnivå. Men, det krever oppmerksomhet og empati, og evne til å legge til rette for at delingen faktisk blir fruktbar. Det er dette triennalen skal jobbe med, denne evnen til å formgi for fellesskapet, flette sammen hverdagens bevegelser i byen.

Du har tidligere sagt at triennalen skal gi oss handlekraft til å gjøre ting annerledes og bedre i morgen. Hvordan skal triennalen gjøre det i praksis?
Det spennende med nabolaget som skala er spenningsfeltet mellom det sosiale og det fysiske, og det lokale og det strategiske. Vi skal både undersøke det konkrete bydesignet, som gatehjørnene og kantsonene, og vi skal se på prosessene, på den politiske styringen og forvaltningskulturen. Og vi skal se på formgivningen og rammeverket i sammenheng. Ofte behandles de to dimensjonene som to atskilte verdener, og det er vår ambisjon å se det hele under ett. Og så skal funnene vi gjør avspeile seg i handlingsanbefalinger i begge de to hovedsporene.

Triennalen skal være et laboratorium i tiden fremover. Hva betyr det?
– Det betyr at vi skal utforske. Vi skal samle praktikere, akademikere, arkitekter, kunstnere og andre fagfolk, og engasjerte borgere i samtaler og utforskinger av tenkning, initiativer, prosjekter og metoder som kan bidra til bedre nabolag. Nå går vi inn en periode hvor vi skal samle inn og stille spørsmål, og så skal vi etter hvert fokusere, velge ut og kuratere. Kuratere kommer jo av det latinske ”å ta vare på”, det samme ordet som engelske ‘care’. Og det er det vi skal, vi skal ta vare på det beste og det viktigste, og så skal vi vise det frem under triennalen. Sammen med universiteter, arkitektskoler, nordiske samarbeidspartnere, kommuner, private eiendomsutviklere, arkitektkontorer med flere skal vi i gang med å utvikle triennalens visjonsprosjekter. Vi er genuint åpne for innspill, så ta kontakt med oss!

Hva får publikum oppleve på festivalen neste høst?
– Vi skal ut og se og oppleve nabolag i funksjon, både det som er bra og det som ikke er så bra. Vi skal speile oss selv i byen vår, og se ordentlig etter. Og så har vi en ambisjon om å skape nye bilder av hva byen kan bli. Vi skal lage utstillinger, både om nabolag historisk sett, som en katalog av muligheter for å tenke nabolag på andre måter enn vi gjør i dag. Og vi skal se fremover. Hvordan kan fremtidige nabolag i Oslo bli? Og så blir det selvfølgelig samtaler i ulike formater, men mange har vel etter et år med korona kjent på en tretthet over å være på konferanse hjemme i stua, så vi kommer til å jobbe mye med det sanselige, det kunstneriske, den fysiske opplevelsen av nabolag og arkitektur. Så skal vi selvfølgelig lage skikkelig festival og fest, og ha det gøy sammen.

Hva når triennalen er over, hva skjer da?
– Utforskingene og samarbeidene, de åpne utlysningene, alt vi setter i gang i triennalen, skal munne ut i en verktøykasse, en katalog av inspirasjonseksempler, anbefalinger og innspill til nabolagsbygging og nabolagstransformasjon. Det handler om å skape et bedre språk for rikholdigheten som potensielt ligger i nabolagene og i hverdagskulturen – og styrke evnen til å planlegge og designe for det. Samtidig har vi en forventning om at de stedene i Oslo som blir utforsket gjennom triennalen og samarbeidspartnernes aktiviteter skal bli finere, mer rettferdige, hyggeligere og mer inspirerende enn hvis vi ikke hadde hatt denne triennalen. Vi tror faktisk på at Oslo skal bli bedre av triennalens aktiviteter.

________________
Christian Pagh (1975) har vært direktør og sjefkurator for Oslo arkitekturtriennale siden 1. januar 2021. Christian har tidligere vært partner og kulturdirektør i designbyrået Urgent.Agency. Christian har ledet en lang rekke prosjekter innen byplanlegging, arkitektur, strategisk design og kulturutvikling. Han er ekstern lektor i designtenkning ved Copenhagen Business School på Department of Management, Politics and Philosophy, og har undervist på Malmö universitet i kulturteori og kreativ produksjon. I de senere år har han skrevet om by- og stedsutvikling. Christian har en mastergrad i moderne kultur og filosofi fra Københavns Universitet.