Oslo arkitekturtriennale 2019

NOK:
Arkitektur og nedvekst

Den globale oppvarmingen akselererer, og både aktivister og myndigheter verden over erklærer krisetilstand. Mens havet stiger og ekstremværet øker, ser vi at også de sosiale idealene om likhet, velferd og livskvalitet trues. Kløften øker mellom de som har altfor lite og de som har altfor mye. Et avgjørende spørsmål for arkitekturens samfunnsrelevans, er hvordan den forholder seg til samtidens klimakrise og økende sosiale forskjeller.

Samfunnet er basert på et ideal om evig økonomisk vekst, det samme er arkitekturproduksjonen. Jakten på et større brutto nasjonalprodukt har presset hensynet til miljø og felleskap til side. Arkitekturen er intet unntak: boligen er spekulasjonsobjekt, gatene er infrastruktur for forbruk, og universitetet utveksler kunnskap mot profitt.

Samtidig forteller ryggmargsrefleksen oss at uendelig økonomisk vekst er umulig. Vi vet at lykke ikke kan kjøpes for penger. Vi merker at et skifte er på vei.

Arkitektprofesjonen har et unikt utgangspunkt for å utfordre vekstparadigmet. På den ene siden er den dypt innviklet i vekstøkonomien gjennom bygge- og eiendomsbransjen. På den andre siden er mange arkitekter mindre motivert av penger enn av sosiale, kulturelle og kunstneriske verdier.

«NOK: Arkitektur og nedvekst» undersøker begrepet nedvekst og dets konsekvenser for byene våre. Festivalen leter etter urbane og arkitektoniske løsninger for en verden hvor livskvalitet og miljø settes foran økonomisk vekst. Hvordan former og bygger vi byene våre i en slik verden? Og hvordan kommer vi oss dit? Bli med og skap fremtidsbilder av en verden der alle har nok.

Institusjoner for nedvekst
Triennalens arenaer forteller om en by formet av tiden. En bank fra 1800-tallet er omgjort til museum og utvidet med en modernistisk paviljong i glass og betong. To gamle kraftstasjoner er forvandlet til en tankesmie for designpolitikk og en arkitektur- og designhøgskole. Et arkitekturgalleri i en tidligere bilgarasje er klemt inne i et veikryss over Akerselva.

Disse rommene stammer fra en tid da bygningenes livsløp ikke var gitt, men ble tilpasset forskjellige funksjoner og brukere. Til sammenligning har en skyskraper på Manhattan en gjennomsnittlig levetid på 30 år, ofte på grunn av gentrifisering og spekulasjon. Når vi skal forestille oss morgendagens arkitektur, basert på nedvekst, kan vi lære av de gamle, merkverdige og eventyrlige kvalitetene i byene våre.

Om arkitekturen blir for spesialisert og skjematisk, skaper den passive brukere og fastlåste ideer om hvordan bylivet skal utspille seg. Hovedprogrammet til Oslo arkitekturtriennale 2019 lar seg inspirere av den historiske byen og vil ta utgangspunkt i fire ulike institusjoner for nedvekst: Biblioteket, teatret, lekeplassen og akademiet.

Biblioteket er en hyllest til fellesskapet, til deling og tilgjengeliggjøring av ikke-kommersielle ideer og gjenstander.

Teateret handler om hvordan verden blir konstruert. Her inviteres deltagerne til å undersøke sin egen virkelighet og hvordan man kan skape alternativer til denne.

Lekeplassen rommer et spill om byen, der man utforsker og lytter til omgivelsene og tar tilbake gatene som et sted for lekne og meningsfulle undersøkelser.

Akademiet er en arena for kunnskapsutveksling og faglige diskusjoner som utfordrer arkitektur- og byutviklingsfagene fra innsiden.

Les om arenaene for hovedprogrammet her: