Oslo arkitekturtriennale ble arrangert for første gang i 2000. Temaet for triennalen var omstillingsproblemene som bysamfunn i dag står overfor. Endringer i teknologi, internasjonal økonomi og rammeforutsetningene for å utøve politikk, skaper nye betingelser for å formgi omgivelser.

I triennalen ble det satt fokus på de byplan- og miljømessige utfordringer hovedstaden Oslo står overfor, gjennom presentasjon av scenarier og visjoner som skulle gi ideer, løsninger, forslag og innspill til den videre utviklingen.

Arkitekturtriennalen trakk langt ned under bakken – utstillingen fant sted i en stor hall og rømningsvei under nye Nationaltheatret stasjon midt i Oslo sentrum. Man måtte stige ned for å se dristige innspill til dagens og fremtidens Oslo, og man måtte stige opp for å se det landskapet ideene kunne virkeliggjøres i.

Triennaleutstillingen viste Osloprosjekter i spennet mellom konseptualisme og realisme; mellom dristige eksperimenter og konkrete forslag til løsninger på eksisterende problemer. At begivenheten utspilte seg under jorden tematiserte kanskje evenementets kritiske karakter. De utstilte prosjektene kunne forståes som en fortolkning av Oslo og som kritikk av byen.

Publikasjonen som ble laget til triennalen, kan du lese her.