– Jeg savner litt den fellesskapsfølelsen
På oppdrag fra Oslo arkitekturtriennale og ByKuben ble åtte nabolagsagenter sendt ut i byen sommeren 2021
En av bybeboerne Nabolagsagentene snakket med, mente eneboliger gjorde det vanskelig å skape nabolagsfølelse, hun oppfordrert derfor til tettere bebyggelse. Her ser vi et fotografi fra undersøkelsen av Romsås av Ahmed Muhammed Sultan og Mohammed Didarul Hossain.
Åtte nabolagsagenter intervjuet hovedstadens beboere sommeren 2021 for å undersøke hva et godt nabolag er. På Barnas bylab søndag 19. september ble resultatene presentert.
– Det var interessant å se hvor mange flere funksjoner og tilbud det var på Harbitz torg sammenlignet med Romsås senter, det får deg til å tenke, sa Ahmed Muhammed Sultan da han presenterte funnene han hadde gjort som nabolagsagent denne sommeren.
Hva er det egentlig som gjør et nabolag bra? Og ikke så bra? Det var svar på slike spørsmål nabolagsagentene var på jakt etter i sommer. Hvilke kvaliteter og utfordringer i byens nabolag bør fremheves? Resultatet ble at åtte nabolag er undersøkt, fra Harbitz Torg på Skøyen til Romsås i Groruddalen.
Nabolagsagentene Ahmed Muhammed Sultan og Mohammed Didarul Hossain øndersøkte Romsås og Harbitz Torg. Foto: Alioune Diop.
En av dem Sultan intervjuet sammen med Mohammed Didarul Hossain, påpekte da også at hun hadde bodd på Romsås siden det ble bygget for 50 år siden og at hun trivdes svært godt. Selv om hun var fornøyd, manglet stedet like fullt noe:
– Jeg synes egentlig at Romsåssenteret er veldig dårlig. Jeg har bodd her i noen år, så vet jeg hvordan det var. Da var det utrolig mange butikker der. Hvis det ikke er apotek og husholdningsvarer du skal ha, så må du egentlig vekk fra Romsås.
En utfordring blir dermed å ta vare på de gode egenskapene ved et nabolag, som Romsås, men også å utvikle dem i henhold til beboernes ønsker.
Blant de Sultan og Hossain intervjuet på Harbitz torg, var også Cathrine Gram. Om sitt nabolag sa hun:
– Skøyen er et fint område, det er så sentrumsnært. Du kan sette deg på trikken i 13 minutter fra Nationaltheatret, og så er du i fred og ro og landlig.
Like fullt påpekte hun at en ulempe med for mange eneboliger som det var der, var at nabolags- og fellesskapsfølelsen forsvant ettersom personer ble mer orientert mot sine egne og de umiddelbart omkringliggende hjemmene og ikke bydelen som sådan: – Jeg savner litt den nabolagsfellesskaps-følelsen, sa Gram til nabolagsagentene.
I sum fikk personene nabolagsagentene snakket med frem at det er samhold, gode uteområder og et variert tilbud av aktiviteter og tjenester som gjør et nabolag godt.
Arkitekt Alioune Diop fra ByKuben fulgte opp de åtte ungdommer som var engasjert til sommerjobb via Oslo kommune:
– I Oslo er det å bo en sosial og felles greie. Fasiliteter og funksjoner i et nabolag er viktig, men når det kommer til stykket er det menneskene som gjør nabolag unike og gode å bo i. Jeg er imponert over innsikten folk har om sitt eget nabolag. Nabolagsagentene viser at beboere og brukere har mye godt å komme med i spørsmål om nabolags- og byutvikling i Oslo.
Nabolagsagent Ahmed Muhammed Sultan i samtale med triennaledirektør Christian Pagh på Barnas bylab 19. september.
Foruten å engasjere ungdommer til å dokumentere hva beboere av Oslo mener at utgjør et godt nabolag, er tanken med Nabolagsagentene å lage en base av ideer og tanker som skal tas med videre som innspill mot Oslo arkitekturtriennale 2022, som nettopp har nabolag som tema.
– Nabolagsagentene er en god begynnelse på vårt ønske om å kartlegge hvordan Oslos borgere, både gamle og unge, opplever sitt nabolag og hva det betyr for dem, sier Christian Pagh fra Oslo arkitekturtriennale. – Det er viktig å vite dette med tanke på å skape bedre nabolag i fremtiden, konkluderer direktøren og sjefskuratoren.
