Velkommen som ny triennaledirektør, Line! Du kommer rett fra et år på Harvard, og har de siste årene arbeidet på grensen mellom Thailand og Burma med arkitektur og lokalsamfunn. Hva er det viktigste du tilfører triennalen?

Jeg har et stort engasjement for de bygde omgivelsene våre og hvordan de påvirker mennesker og miljø, et engasjement som bare har vokst gjennom å se hvordan stedstilpasset og bærekraftig arkitektur og gode, inkluderende prosesser kan endre hele lokalsamfunn. I kombinasjon med erfaringene jeg har fra både offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner og som praktiserende landskapsarkitekt i Norge, gjør dette at jeg etter hvert har fått et stort nettverk i både inn- og utland, som jeg ser frem til å kunne trekke veksler på. Jeg kommer inn i denne jobben med et sterkt ønske om å videreføre arbeidet med å gjøre Oslo arkitekturtriennale til en stødig og viktig stemme i debatten om arkitektur og by- og stedsutvikling, både nasjonalt og internasjonalt.

Hva er det første du vil ta fatt på som ny direktør?

Jeg er rett og slett en stor tilhenger av det arbeidet min forgjenger Christian og resten av triennaleteamet har lagt ned, og jeg synes tematikken rundt nabolag er utrolig viktig og veldig spennende. Christian har også vært en tydelig stemme i offentligheten. Det er også min ambisjon, men jeg vil først bruke litt tid på å lære av arbeidet som er gjennomført hittil, snakke med triennalens medlemmer, støttespillere, sponsorer, «mannen i gata» og ulike stemmer i byutviklingsmiljøet, for slik å danne et best mulig utgangspunkt for langsiktige og gode samarbeid, og en stødig utvikling av triennalen.

Hva mener du er de viktigste temaene i arkitektur og byutvikling nå og i tiden fremover?

Noe av det mest avgjørende er at vi må gå over til en regenerativ tankegang og et sirkulært handlingsmønster, der vi tør å stille spørsmål ved hva vi faktisk trenger. Vi må bruke det vi har lenger og på nye måter, og utforme både nye og gamle bygg til det beste for miljøet, brukere og hele nabolag. Om vi går til byggebransjen og byutviklingsfeltet, betyr det for eksempel at alle kostnadene i en byggeprosess må tas med i beslutningsgrunnlaget – inkludert de fordelene og belastningene prosessen får for mennesker og natur. Heldigvis ser vi tendenser til at deler av bransjen er på vei i riktig retning, men systemet vårt henger etter, og jeg ser frem til at disse viktige problemstillingene tas tak i på et politisk nivå. For det er først da vi kan gjøre nødvendige endringer i lovverk, forskrifter og praksis, og legge til rette for gode rammer for konstruktive samarbeid på tvers av fag og aktører i både arkitektur, by- og bygdeutvikling i tiden som kommer.

Hvordan kan Oslo arkitekturtriennale bidra til å sette disse problemstillingene på dagsorden?

Som en uavhengig aktør, men med tette bånd til medlemmer, arkitektkontorer i lauget vårt, og forskjellige sponsorer og støttespillere fra miljøet rundt arkitektur, by- og tettstedsutvikling, representerer triennalen en unik anledning til å samle folk i formelle og uformelle fora der vi kan utfordre og lære av hverandre. Gjennom triennalen kan vi sette spørsmålstegn ved det bestående og samle informasjon, erfaringer og kunnskap fra hele verden som kan bidra til å forme veien fremover. Når det kommer til selve triennalen som festival, kan vi her bruke kuratoriske virkemidler som utstillinger, akademiske tekster, intervjuer, konferanser, offentlige samtaler, kunst og musikk, til å skape nysgjerrighet for fagfeltet vårt og belyse et mangfold av utfordringer og muligheter for gode nabolag for både mennesker og miljø.

Ja, hvorfor trenger vi egentlig Oslo arkitekturtriennale?

Triennalen er en fantastisk arena for å samle et bredt publikum til en felles samtale om hvordan vi ønsker at byene og tettstedene våre skal utformes fremover. Triennalen er et møtested for arkitektur- og byutviklingsinstitusjoner for erfaringsutveksling, økt forståelse og felles utvikling av faget. Det er også et unikt sted for å møtes på tvers av fagdisipliner – rett og slett et demokratisk samlingssted der politikere, fagfolk og innbyggere – naboer! – spiller på lag, feirer god og bærekraftig arkitektur og sammen bidrar til bedre rammer for forholdet mellom de bygde omgivelsene, mennesker og miljø for fremtiden.

Du har så vidt rukket å lande her, og begynner formelt sett jobben først i august. Har du likevel gjort deg opp noen tanker om hva vi kan vente oss av den neste triennalen i 2025?

Jeg har fulgt Oslo arkitekturtriennale med stor entusiasme over mange år, og med «Mission Neighbourhood»-triennalen i 2022 fikk jeg virkelig øynene opp for hvilken gjennomslagskraft triennalen kan ha. Da gikk jeg fra å være nysgjerrig utenforstående til å bli regelrett fan. Dermed blir nabolagsperspektivet også med videre, men uten å skulle avsløre tema helt vil triennalen i 2025 nok i enda større grad også inkludere natur og miljø. Kombinasjonen av å være en faglig og allmenn plattform med både lokal og internasjonalt nedslagsfelt blir også videreutviklet. For vi må være begge deler! Jeg kan i alle fall trygt si at man kan forvente seg en inkluderende, romslig og faglig spennende triennale. Jeg gleder meg stort!

LINE RAMSTAD

• Ny direktør for Oslo arkitekturtriennale fra 1. august 2024
• Landskapsarkitekt, utdannet ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU), og i tillegg en bachelorgrad fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i antropologi, geografi og miljøfag
• Loeb-fellow ved Harvard Graduate School of Design fra 2023–24
• Tidligere landskapsarkitekt i Agraff
• Grunnlegger og direktør av Gyaw Gyaw (2009–), en non-profit-organisasjon på grensen mellom Thailand and Burma, som bruker bærekraftig arkitektur som verktøy for å styrke lokalsamfunn