Dørene åpner og kaffe serveres 08:30, arrangementet starter 09:00. Påmelding behøves (se lenke over).

I samarbeid med CAFx – Copenhagen Architecture Festival – har vi gleden av å få den finske arkitekten Juhani Palasmaa på besøk til Oslo arkitekturtriennale for å holde en offentlig forelesning på Gamle Munch, for deretter å inngå i samtale med Marina Bauer, arkitekt og grunnlegger av arkitektkontoret OPAFORM.

Juhani Pallasmaa (f. 1936) er en arkitekt, professor emeritus og forfatter. Han virket som arkitekt fra 1983– 2012 gjennom sin egen praksis Juhani Pallasmaa Architects i Helsinki, har vært rektor ved instituttet for industridesign, direktør for Museum of Finnish Architecture, professor og dekan ved fakultetet for arkitektur ved Helsinki University of Technology. Han har vært gjesteprofessor, undervist og holdt forelesninger ved en rekke unviersiteter over hele verden, vært med i nesten 50 konkurransejuryer og var jurymedlem i Pritzker-prisen fra 2008–14.

Pallasmaa har publisert 850 essays og 70 books, inkludert The Embodied Image, The Thinking Hand, The Architecture of Image: existential space in cinema og The Eyes of the Skin. Han er æresmedlem i SAFA, AIA og RIBA, og har mottatt seks æresdoktorater, Professor Honores Causa of International Institute of Hermeneutics og en rekke finske og internasjonale priser.

Marina Bauer (b. 1977) er arkitekt og medgrunnlegger av det bergensbaserte arkitektkontoret OPAFORM.

OPAFORM deltok i den siste arkitekturbiennalen i Venezia: “How will we live together”, med utstillingen Make a Space for My Body. Utstillingen presenterte tre antropometrisk skalerte som som gjennom materialitet, romlige forhold og formale uttrykk inngikk i direkte dialog med de historiske utstillingslokalene i biennalen, der den omkringliggende bygningsmasse ble inkorporert i prosjektet som ble utstilt.

Om Pallasmaas forelesning "Fra rom til sted: eksistensiell erfaring i arkitekturen":

"Historikere og teoretikere som Sigfried Giedion, for ikke å snakke om modernistiske arkitekter, forsto rom som den sentrale forestillingen innenfor arkitekturtenkning. Men erfaringsrom, situasjon og sted er viktige erfaringer i al kunst, idet de alle medierer våre forhold til verden. Rom er primært en teoretisk forestilling av fysikk, mens erfaringen av rom vrir seg bort fra nøytralitet og inn i erfaringsmessig og eksistensiell stedlighet. Sted har røtter i erfaring og er mentalt mer konstituerende enn rom. Arkitektur er dypt engasjert i rommets og tidens levde meninger; vi eksisterer simultant i sted og tid, men dette er en fundamentalt forskjellig virkelighet enn det moderne rom-tid-konseptet innenfor fysikken. Vi eksisterer i verdens kjød, for å bruke et bilde fra Merleau-Ponty, og arkitekturens oppgave er å relatere oss til dette eksperimentelle kjøttet og gjøre dette forholdet verdig. Denne oppgaven forutsetter en distinkt relasjonalitet og mediering. ”Vi kommer ikke for å se kunstverket, men for å se verden ifølge dette kunstverket", foreslår denne tenkeren, og argumentasjonen er særlig gyldig innenfor arkitekturens kunst. Arkitektur er en grunnleggende relasjonell kunst."